St Barbara artilleriets skytshelgen

Publisert 29.10.08 kl 20:48:06 av Rebtun, Tom

Compagniet f?lger den ?rlige tradisjon og feirer v?r skytshelgen St Barbara med salutt fra Nyholmen, "pump og prakt", og et bedre soldatm?ltid i lystig lag i Tors Hall FREDAG 27. NOVEMBER.

Skytshelgen for t?rn og festninger; for arkitekter, murere, t?mrere, bygningsarbeidere, taktekkere, klokkest?pere, smeder, steinhoggere, gravere, ringere, hattemakere, kokker, skreddere, b?nder, sig?ynere, fanger, brannvesenet og artillerister; mot lyn og ild, mot feber og pest; mot en plutselig d?d, s?rlig av kanonkuler eller ved nedstigning i gruver. Den hellige Barbara ble f?dt p? 200-tallet (?) i Nikomedia (i dag Izmid, Tyrkia), og var muligens en jomfrumartyr som ble drept i keiser Maximians forf?lgelse ca 303 - andre kilder sier at det var under keiser Maximinus Daia (310-13) - men det er nok tvilsomt om hun i det hele tatt har eksistert, og hennes navn st?r ikke i noe eldre martyrologium. Hennes greske legende ser ut til ? ha v?rt oppdiktet i en from hensikt, og opptrer f?rst p? 600-tallet. Men de forskjellige utgavene av legenden stemmer ikke overens med hensyn til tid og sted for hennes martyrium. Tidspunktet varierer mellom ?r 235 og 313, og stedet skal ha v?rt enten Antiokia, Heliopolis (Egypt), Roma, Toscana eller Nikomedia, som Martyrologium Romanum hevder. Men usikkerheten hindret ikke at Barbaras kult ble sv?rt utbredt, f?rst i ?st, men fra 800-tallet ogs? i vesten. Hennes legende i Jacobus de Voraignes Legenda Aurea gjorde at hun ble en sv?rt popul?r helgen i senmiddelalderen, s?rlig i Frankrike. Etter en versjon av legenden var St. Barbara datter av den velst?ende hedningen Dioscorus i Nikomedia p? slutten av 200-tallet. Hennes skj?nnhet og skarpe forstand var ber?mt, og de rikeste og vakreste ynglingene i byen kjempet om hennes gunst. Men Barbara avviste alle, da hun f?lte at det m?tte finnes mer i livet som enn? ikke var ?penbart for henne. Stadig oftere bega hun seg til en liten gruppe av d?pte kristne, som p? denne tiden levde i skjul i stadig angst for de keiserlige kristenforf?lgelsene, og Barbara skj?nte at hun hadde funnet livets mening. I f?lge en versjon av legenden var det selveste Origenes som f?rte henne til kristendommen. Faren var en fanatisk kristenhater, og merket snart endringene hos datteren. Han bestemte at hun skulle holdes borte fra de kristne, og bygde et t?rn ved huset sitt hvor han kunne sperre datteren inne. [En annen versjon av legenden forteller at han stengte henne inne badehuset sitt for ? ta motet fra hennes mange beilere.] Da han kom tilbake fra en kort reise, s? han at Barbara hadde f?tt murerne til ? lage tre vinduer i t?rnet i stedet for de planlagte to. Den rasende Dioscorus spurte hva dette betydde, og Barbara svarte at det var et symbol for treenigheten. Da hun ogs? fortalte at hun i mellomtiden i hemmelighet hadde mottatt d?pens sakrament, ble han fra seg av raseri og fors?kte ? drepe henne, men hun ble p? mirakul?st vis reddet ved at gulvet ?pnet seg for henne. Men faren anga henne til stattholderen, som var en av de mest forbitrede kristenforf?lgerene. Stattholderen lot henne piske, men om natten ?penbarte Kristus seg for henne og leget hennes s?r. S? lot stattholderen henne piske med blykuler, brente henne med fakler, skar brystene av henne og lot henne l?pe naken gjennom byen. Men da kom en engel og leget hennes s?r og sv?pte hennes nakenhet inn i en hvit kjortel. Da inns? stattholderen at han ikke kom noen vei med tortur, og d?mte henne til d?den ved halshogging. Dioscorus selv tilb?d seg ? drepe datteren, og tok henne med opp p? et fjell, hvor han hevet sverdet og hogg hodet av henne. Det skal ha skjedd den 4. desember 306. Men p? vei ned fra fjellet slo lynet ned og drepte ham. St. Barbara er en av de 14 n?dhjelperne. Som en f?lge av farens skjebne ble hun anropt som vern mot plutselig d?d, f?rst ved lynnedslag, men som en videreutvikling av dette ogs? mot en plutselig d?d for?rsaket av kanonkuler eller ved nedstigning i gruver. Dette har gjort at hun senere er blitt vernehelgen for kanonerer og gruvearbeidere. Artilleriregimenter i mange land, inkludert Storbritannia, anser henne s?ledes som sin vernehelgen. Hennes attributt er et t?rn, men hun kan ogs? v?re avbildet med palme (martyrsymbol), kanon eller kalk. Det siste henviser til flere helgeners erfaringer. For eksempel ble den hellige Stanislav Kostka alvorlig syk som barn. Da han innstendig ba om eukaristien, ble han nektet dette. Men hans b?nn ble h?rt ved at han fikk den hellige kommunion p? overnaturlig vis av St. Barbara. Denne og en ?penbaring av Jomfru Maria ble regnet som autentiske i hans kanoniseringsprosess, og stedet hvor de skjedde er i dag forvandlet til det mye bes?kte St. Stanislav-kapellet i Wien. Barbara-relikvier skal ca ?r 1000 ha kommet til Markuskirken i Venezia og derfra ut til den n?rliggende ?ya Torcello. Den eldste kjente avbildningen av henne er enn freske fra ca 705 i Santa Maria Antiqua i Roma. Det mest kjente bildet av henne er trolig det av Jan van Eyck i Det kongelige Museum i Antwerpen. Hennes fest ble fra 1100-tallet feiret den 4. desember, men den ble str?ket i den romerske kalender i 1969. Det forhindrer ikke flere artilleriregimenter ? feire henne p? denne dagen (inkludert i Nord-Norge). Som alle folkekj?re helgener utviklet det seg i ?renes l?p mange folkelige tradisjoner knyttet til St. Barbara. Flere steder knyttes skikken med s?kalte Barbara-greiner til hennes festdag. Da skj?res det greiner av frukttr?r (s?rlig kirseb?r) som har mistet bladene, og de settes i vann. I de varme stuene f?r de livet tilbake, og til jul blomstrer de. Symbolikken med advent/Kristi komme er klar, og kan illustreres av sangen "Det hev ei rose sprunge / ut av ei rot s? grann".

[Tilbake]